BOSTON LADY'S

Presentasjon:

Vi er Ragnhild G. Folkestad og Linda Backus.

Vi driver denne kennelen sammen på tross av at vi bor på hver vår side av landet.

Ragnhild på Gvarv i Telemark, og Linda i Bergen

Det begynte med at vi traff hverandre på en spesial utstilling i Finland i 1985, og siden det har vi holdt kontakt. Vi har reist en del og  har besøkt flere kenneler  i Europa og Usa , kombinert det med  ferie og utstilling,  og vi har lært og sett en hel masse før vi selv startet opp.

Linda og Kurt kjøpte sin første hannhund ”Aro” Int Nord Ch Pegasos av Hilde Kjeldby , og Ragnhild og John Harald kjøpte sin første tispe ”Rita” Bogerudmyra's Hyrrokkin av Marit Sunde. Rita og Aro var halvsøsken, begge var etter den kjente Int Nord Ch Nord V-84-85 Bogerudmyra's Dilwara.

Siden den gang har vi hatt flere bullmastiffer, se ”våre hunder” og ”champions”.

Vi har også hvert vårt enebarn som heter Henrik og Ingrid, begge er født i 1997.

I 1994 stiftet vi kennelen og tok navnet Kennel Boston Lady.

Navnet ble slik fordi vi i 1993 importerte en hannhund fra Boston i USA, Blackslate's Mister Heartbreaker, sammen med Kennel Showmann . 

I senere år har vi også benyttet oss av hunder fra denne kennelen, og vi har selv eksportert en tispe valp til Boston i 2004.

Vi har hatt opp til tre hunder av gangen hjemme. Men i dag har vi kun en og to hver. Det er optimalt med tanke på hva vi mener er et best mulig hundehold. Da har vi rikelig med tid til å ta oss av hver enkelt hund. Våre hunder får hver dag rikelig med mosjon og oppmerksomhet, noe vi mener er viktig. De fungerer i en vanlig familie med unger og selvsagt ungers venner.

Vi har valgt å ha fôrverter til hunder vi ikke har hatt hjemme. Vi har hatt  7 kull til sammen på 13 år, ikke akkurat størst på rasen, fordi vi velger kun å foreta parringer mellom hunder vi selv kunne tenke oss å ha valp fra.

Vi ønsker å gjøre vårt beste for rasen, helse og gemytt er selvsagt det aller viktigste, og det er ikke lett å finne de riktige avlsdyrene, fordi vi ønsker også at  de skal være gode rase representanter på utstilling. Ofte er de snilleste dyrene syke, og de fineste er gjerne ikke de sunneste eller greieste. Derfor tenker vi kvalitet fremfor kvantitet.